Etterforskningen

Søndag 29. november 1970

kl. 13.20. Kriminalvakten ved Bergen politikammer mottar melding fra en 43 år gammel mann som sammen med sine to døtre har vært på tur i Isdalen. På et avsidesliggende sted kom de over det sterkt brannskadde og tilsynelatende nakne liket av en kvinne. Allerede kl. 13.30 rykker politiet ut til åstedet. 43-åringen er med for å vise dem stedet. Fra politiet deltar bl.a. avdelingssjefene Agdestein og Mykkeltvedt, 1. betjent Ukvitne samt politibetjentene Milde, Osland, Veum og Rødder. Dr. Giertsen fra Gades institutt er med som medisinsk sakkyndig. Politifullmektig Tryggve Winsnes blir etterforskningsleder for Isdalsaken.

 

Åstedet blir avsperret, fotografert og undersøkt. Rapporten forteller at «Liket lå utstrakt på ryggen i en liten åpning mellom steinene, med hodet mot nord/vest. Beina lå utstrakt m/høyre fot liggende svakt buet under venstre fots ankel i en klype mellom 2 steiner. Begge armene på liket var bøyet opp foran brystet i det som på brannskadete lik kalles «bokser-stilling». Hodet lå bakover-bøyet hvilende mot steinunderlag. Hele liket var svidd av brann. Det var rødlig/brunt/sotet og ga et overbevisende inntrykk av å ha vært omspent av en kortvarig, men intens overflatebrann. Store skader ved likets knær, legger og nedre lår tyder imidlertid på at det her har oppstått etterfølgende brann av mer langvarig art lokalt. Det antas at dette står i forbindelse med funn av utbrente gummistøvler ved likets knær».

 

I løpet av kvelden blir liket dekket til og det blir opprettet vakthold til neste morgen. Media blir orientert om funnet og allerede samme kveld har det første vitnet meldt seg og blir avhørt av politiet.

Kripos blir rutinemessig varslet om funnet, men politiet i Bergen ber foreløpig ikke om bistand til etterforskningen.

 

 

Mandag 30. november 1970

Undersøkelsene på åstedet fortsetter så snart det blir lyst. Etterforskerne finner ikke tegn til at det har vært et bål på åstedet. De mistenker at noe annet har forårsaket brannen og finner også tegn på at kvinnen har sittet oppreist i det brannen startet.

 

I løpet av dagen transporteres liket til Gades institutt for obduksjon, og dermed kan den delen av åstedet der liket har ligget også undersøkes nærmere. Her gjøres flere funn. Disse pakkes og mye av materialet sendes til Kripos sitt laboratorium for analyse.

 

Fingeravtrykk av liket blir sendt til Kripos i Oslo og sjekkes opp mot registeret.

Samme kveld blir Kripos også bedt om å bistå i etterforskningen.

 

 

Tirsdag 1. desember 1970

At det ikke hadde blitt brent et bål på stedet har allerede nådd pressen, og VG omtaler saken under overskriften «Hvem tok med brennbar væske?»

 

Den første etterlysningen knyttet til den ukjente kvinnen sendes ut internt i politiet i Norge ved hjelp av Polititidende, og i løpet av dagen ankommer tre etterforskere fra Kriminalpolitisentralens Etterforskningsgruppe, den såkalte «Mordkommisjonen». Leder for disse er Rolf Harry Jahrmann.

 

Onsdag 2. desember 1970

Kvinnen er helt ukjent. Det er ikke funnet noe som kan identifisere henne og ingen av vitnene som har kontaktet politiet fører saken nærmere en løsning.

 

Etterforskningen konsentreres om gjenstander som ble funnet på åstedet og avhør av vitner som melder seg. To plastflasker som ble funnet hadde ingen merker som kunne identifisere produsenten, men en plastkopp var merket «Tiger». Det ble også funnet en paraply. For å kartlegge forholdene i Isdalen i det aktuelle tidsrommet innhenter politiet også en værrapport for Isdalen i tidsrommet

22. – 29. november.

 

I løpet av ettermiddagen kommer det første gjennombruddet. I en oppbevaringsboks på jernbanestasjonen i Bergen blir det funnet to uavhentede kofferter. Etterforskerne vet ikke hvem de tilhører, men de tas med til politistasjonen der de blir åpnet og innholdet undersøkt. Blant innholdet blir det funnet notater som ser ut til å være en kode.

 

De finner også en plastpose fra en skobutikk i Stavanger. Politiet i Stavanger blir kontaktet og anmodet om å iverksette etterforskning. På Hotell St. Svithun kommer etterforskerne allerede samme kveld på sporet av en angivelig belgisk kvinne.

 

Fenella Lorck (Fødselsdatoen er ukjent. Hun fylte ut et fremmedkontrollskjema, men dette ble ikke funnet)

bodde på Hotell St. Svithun i Stavanger fra 09.11.1970 – 18.11.1970.

 

Torsdag 3. desember 1970

Kvinnen ser ut til å være utenlandsk, så Kriminalpolitisentralen i Oslo kobler inn Interpol og ber om at identiteten Fenella Lorck og passnummeret hun har oppgitt blir sjekket. En beskrivelse av den døde kvinnen der alderen anslås til mellom 30 og 40 år sendes også ut.

 

Vitner som har observert røyk fra åstedet kontakter politiet og blir avhørt, og i Stavanger fortsetter undersøkelsene rundt Fenella Lorck.

Fredag 4. desember 1970

Resultatene av analysene ved Statens rettstoksikologiske institutt er klare.

«alkoholgehalt for ukjent kvinnelik –funnet i Isdalen – er ca.: i blod: 0,2 0/00 i urin: 0,3 0/00. I 150 ml. prøve av mageinnhold er det funnet 12 stk. tabletter med stort barbitur-innhold. Analyse av blod med henblikk på barbitur vil foretas den 5.12.70».

 

Konklusjonen er at:

 

1. Det er ved likskuet og likåpningen funnet en yngre,

velbygget kvinne i ca. 30-års alderen.

 

2. Det er påvist betydelig brannskade. For øvrig er

det ikke funnet tegn til vold.

 

3. Det er ikke funnet tegn til sykdom av betydning for

dødens inntreden.

 

4. Ved kjemisk analyse er det funnet en ubetydelig mengde

alkohol, en betydelig mengde fenemal og en viss kull-

oksydforgiftning.

 

5. Dødsårsaken antas å være en kombinasjon av forgiftning

med sovemiddelet fenemal og kulloksyd. Selve skadene

oppstått ved brannen kan ha vært en medvirkende døds-

årsak.

 

Analysene viser at kvinnen var fortsatt i live da det begynte å brenne.

De første svarene i letingen etter Fenella Lorck ved de norske politidistriktene begynner å komme inn. Det finnes ikke funnet spor etter henne andre steder enn i Stavanger, men der forteller vitner om en påfallende atferd.

 

I Bergen meldes det om en observasjon av en kvinne som passer til signalementet av Isdalskvinnen, og at denne kvinnen ble sett sammen med en ukjent mann.

 

Lørdag 5. desember 1970

Den foreløpige tilbakemeldingen etter obduksjonen omtaler også tegn på kullosforgiftning, men det er nå oppdaget en kraftig indre blødning på den høyre siden av halsen. Denne kan stamme fra et slag med en stump gjenstand eller en hånd, men det utelukkes ikke at hun kan ha sklidd og falt mot en gren. Det antas at dødsårsaken er en kombinasjon av forbrenning og kullosforgiftning.

 

I Stavanger avsluttes etterforskningen av Fenella Lorck.

 

I Bergen har det meldt seg et nytt vitne som også har observert røyk fra åstedet. Opplysningene som er innhentet tyder på at kvinnen døde rundt kl. 12.00 mandag 23. november. Arbeidet med å kartlegge bevegelsene og observasjoner i Isdalen intensiveres.

 

Politiet mottar flere detaljer knyttet til funnet av barbiturater. Mengden som var tatt opp var i seg selv ikke dødelig, men «den var så vidt «sterk» at den kunne bevirke bevissthetsnedsettelse/søvn». Dr. Giertsen får vite om vitneforklaringene og tidspunktet for observasjonene av røyk. «Han holdt dette lite sannsynlig, men det kunne ikke utelukkes at dødstidspunktet kunne være 23.11.70».

 

Jakten på den belgiske Fenella Lorck gir ingen resultater, men i Trondheim har politiet funnet spor etter en annen belgisk kvinne. Hun bodde på Hotell Bristol i tidsrommet fredag 6. til mandag 9. november, og navnet hennes er Vera Jarle.

 

Opplysninger om notatene som ble funnet blant kvinnens eiendeler har blitt kjent for pressen. Leserne får opplyst at det dreier seg om en «hemmelig kode» og grunnlaget for spekulasjonene om spionasje er dermed lagt.

 

Søndag 6. desember 1970

I Bergen går etterforskerne gjennom fremmedkontrollskjema fra byens hoteller for 1970, og de finner ytterligere fire identiteter som kan knyttes til den ukjente kvinnen.

 

Claudia Tielt, født 11.07.1945 i Brüssel

bodde på Hotell Bristol i Bergen fra 24.03.1970 – 25.03.1970.

 

Claudia Tielt, født 11.07.1943 i Brüssel

bodde på Hotell Skandia i Bergen fra 25.03.1970 – 01.04.1970.

 

Alexia Zarna-Merchez, født 27.11.1943 i Ljubljana

bodde på Hotell Neptun i Bergen fra 30.10.1970 – 06.11.1970.

 

Elisabeth Leenhouwfr, født. 27.11.45 i Ostend

bodde på Hotell Hordaheimen i Bergen fra 19.11.1970 – 23.11.1970.

 

Fremmedkontrollskjemaene skal sendes til Kripos for analyse av håndskriften, og i en teleks

Blir også Interpol varslet om funnet. Om ettermiddagen pågår en omfattende etterforskning ved de aktuelle hotellene. En rekke ansatte blir avhørt, og det viser seg at den siste observasjonen av kvinnen i live er da hun forlot Hotell Hordaheimen med en drosje

om formiddagen 23. november.

 

Mandag 7. desember 1970

Avhørene på de ulike hotellene fortsetter, og etterforskerne starter nå arbeidet med å finne drosjesjåføren som hentet henne.

 

Politiet har også klart å tyde «den hemmelige koden». Ved å sammenholde notatene med opplysningene fra fremmedkontrollskjemaene, oppdager de at det ikke dreier seg om en kode. Notatene er en oppstilling av datoer og steder som dokumenterer kvinnens reisevirksomhet fra mars til november 1970.

 

Tirsdag 8. desember 1970

Gjennomgangen av fremmedkontrollskjema i andre byer bringer ytterligere to belgiske kvinner i søkelyset.

 

Genevieve Lancier, født 28.07.1945 i Louvain

bodde på Hotell Viking i Oslo fra 21.03.1970 – 24.03.1970.

 

Claudia Nielsen, født 25.04.1945 i Gent

bodde på KNA-hotellet i Stavanger fra 29.10.1970 – 30.10.1970.

 

Det gjennomføres fortsatt en rekke vitneavhør ved hotellene i Bergen, og nok en gang får etterforskerne vite at kvinnen har blitt observert sammen med ukjente menn. Kvinnen har åpenbart hatt kontakt med andre under sine opphold i Norge.

 

Onsdag 9. desember 1970

Flere viktige brikker faller på plass. Analysene av håndskriften viser at det er «stor sannsynlighet for» at det er den samme kvinnen som har fylt ut alle de undersøkte fremmedkontrollskjemaene. Det er også hun som har skrevet «den hemmelige koden» som ble funnet. Etterforskningen har dermed fått svar på to spørsmål: Saken dreier seg om en og samme person som bruker ulike identiteter. Det er også slått fast at koffertene som ble funnet tilhører denne personen. Bare ett spørsmål gjenstår: er det denne kvinnen som ble funnet død i Isdalen?

 

Svaret som gir etterforskerne den siste koblingen kommer allerede samme dag. Fingeravtrykkene som ble tatt av den døde kvinnen er identiske med fingeravtrykk på et par solbriller fra den ene kofferten. Koffertene tilhørte henne.

Den ukjente kvinnen sjekket ut fra Hotell Hordaheimen kl. 10.30 mandag 23. november, og plasserte deretter koffertene til oppbevaring på jernbanestasjonen. Rundt kl. 12 ble det sett røyk fra åstedet. Det pågår nå et omfattende arbeid for å kartlegge hva som har skjedd i dette tidsrommet.

 

Undersøkelser ved Braathens SAFEs billettkontor avslører at hun reiste under navnet E. Welding med fly fra Bergen til Trondheim den 6. november. Samme dag sjekket Vera Jarle inn på hotellet i Trondheim. En etterforsker fra Bergen reiser til Trondheim for å følge sporet.

 

Torsdag 10. desember 1970

Det pågår en intens etterforskning i Isdalen. Området blir gjennomsøkt på ny og politiet jakter på vitner som kan ha sett noe. En rekke overnattingssteder blir undersøkt for å sjekke om kvinnen likevel kan ha tatt inn et annet sted etter at hun forlot Hotell Hordaheimen.

 

I Trondheim pågår etterforskningen av Vera Jarle. Et fremmedkontrollskjema blir aldri funnet, men flere vitner blir avhørt. Et besøk på flyselskapets billettkontor, avslører snart at hun reiste videre via Oslo til Stavanger 9. november som L. Selling. At hun her sjekket inn som Fenella Lorck, oppdaget etterforskerne allerede for en uke siden.

 

Fredag 11. desember 1970

Kripos bekrefter at også skjemaene fra Hotell Viking og KNA-hotellet er fylt ut av den samme kvinnen, og ved begge hotellene gjennomføres avhør av de ansatte.

 

For å få nye vitner til å melde seg, har det blitt laget tegninger av kvinnen. I løpet av ettermiddagen distribueres disse til pressen.

 

Lørdag 12. desember 1970

Tegningene kommer på trykk i dagens aviser, og fører umiddelbart til nye henvendelser.

En av disse kommer fra lensmannen i Oppdal. Han opplyser at en kvinne som passer til signalementet, ble sett sammen med en italiensk fotograf på Oppdal den 3. oktober 1970.

 

Etterforskerne oppdager nå at det er han som har fotografert et postkort som ble funnet i en av den døde kvinnens kofferter. Politiet finner opplysningene så interessante at Kripos blir kontaktet og iverksetter umiddelbart etterforskning i Oslo, og allerede samme ettermiddag reiser en av etterforskerne fra Bergen til Oppdal.

 

Søndag 13. desember 1970

I Oppdal gjennomfører etterforskeren avhør av en rekke personer som har sett fotografen og den ukjente kvinnen. Opplysningene som kommer frem avdekker en stadig merkeligere historie, og fører til at Kripos intensiverer sin etterforskning av fotografen.

Mandag 14. desember 1970

Politiet i Bergen fortsetter å avhøre vitner i forbindelse med etterforskningen i områdene rundt Isdalen, og mottar flere opplysninger knyttet til observasjoner av røyk fra åstedet.

 

Det oppdages også at Claudia Tielt sjekket ut fra Hotell Skandia og forlot Bergen 1. april med hydrofoilen til Stavanger. Etterforskeren som er i ferd med å avslutte etterforskningen i Oppdal, blir dermed beordret direkte til Stavanger for å følge sporet videre.

 

Tirsdag 15. desember 1970

I Stavanger pågår etterforskningen av Claudia Nielsen og oppholdet på

KNA-hotellet fra 29. til 30.11. Det mistenkes at hun kan ha ankommet byen samme dag hun sjekket inn på hotellet, så oppmerksomheten rettes mot flyvninger fra utlandet til Stavanger.

 

Onsdag 16. desember 1970

Politiet ber om å få utlevert passasjerlistene på to aktuelle ankomster 29. oktober. Passasjerlistene blir gjennomgått og de merker seg en passasjer som ankom Stavanger med fly fra Paris via Amsterdam. Navnet hennes er Vera Schlosseneck.

Torsdag 17. desember 1970

Kripos sjekker ut den ene passasjeren etter den andre. Den eneste som gjenstår er Vera Schlosseneck.

Fredag 18. desember 1970

Ansatte på Stavanger Lufthavn Sola blir avhørt og loggen over bestilte telefonsamtaler blir gjennomgått. For å utelukke at Schlosseneck kan ha reist videre fra Sola, sjekkes også passasjerlistene for en rekke flyvninger i tidsrommet rundt 29. oktober.

Lørdag 19. desember 1970

I jakten på Claudia Tielt som reiste fra Bergen 1. april blir NBS bedt om å undersøke hvorvidt hun har reist videre med jernbane fra Stavanger.

Søndag 20. desember 1970

På reisekontoret til NSB finner de en kopi av billetten. Hun har kjøpt en billett fra Stavanger til Basel i Sveits, og reiste videre halvannen time etter at hun ankom fra Bergen.

Mandag 21. desember 1970

Laboratorieavdelingen ved Kripos har gjort ferdig åstedsrapporten som sendes til Bergen.

 

Etterforskerne får vite at Vera Schlosseneck i tidsrommet 23. til 29. oktober bodde på hotell i Paris, og at hun i dette tidsrommet kjøpte flybilletten til Stavanger.

 

Tirsdag 22. desember 1970

Etterforskningen trappes gradvis ned. Det holdes en pressekonferanse på Bergen politikammer der det blir gitt en oppsummering av etterforskningen.

 

Samme dag mottar politiet en melding om at kvinnen kan ha blitt observert på Tananger samtidig med prøveskyting av Pingvin-raketter i havområdet utenfor.

 

Onsdag 23. desember 1970

Fra Interpol i Brüssel kommer en melding om at arbeidet som har blitt utført på kvinnens tenner kan ha blitt utført i Spania eller Italia.

Torsdag 24. desember 1970

Politiet i Norge sender en melding til Interpol i en rekke land der etterforskningen oppsummeres, men uten en klarere konklusjon enn at «The continued search has resulted in the fact that the death can hardly be attributed to any crime».

Mandag 28. desember 1970

Gjennom pressen fremsettes for første gang påstanden om at kvinnen skal ha brukt ett eller flere falske pass.

Lørdag 2. januar 1971

Rapporten fra Statens Rettstoksikologiske Institutt er ferdig og blir oversendt.

Torsdag 7. januar 1970

På Gades institutt er den endelige obduksjonsrapporten klar og konkluderer med at «Dødsårsaken antas å være en kombinasjon av forgiftning med sovemiddelet Fenemal og kulloksyd. Selve skadene oppstått ved brannen kan ha vært en medvirkende dødsårsak".

Torsdag 21. januar 1971

Interpol i Paris har sammenlignet håndskriften til Vera Schlosseneck med de tilsendte fremmekontrollskjemaene og opplyser at den er identisk. Politiet i Norge har dermed fått bekreftet at også hun er Isdalskvinnen.

Fredag 5. februar 1971

Kvinnen som ingen vet hvem er blir gitt en katolsk begravelse på Møllendal kirkegård i Bergen. Både kriminalsjef Oskar Hordnes og en rekke andre tjenestemenn fra politiet deltar, og begravelsen dokumenteres både med fotografier og en rapport. Hun blir begravet i en kiste som er kledd med sink. Hvis hun en eller annen gang blir identifisert, kan hun dermed på et senere tidspunkt flyttes til en grav i hennes hjemland.

Tirsdag 11. mai 1971

Den italienske fotografen som er under etterforskning møter til avhør hos Kripos. Forklaringen han gir fører ikke til at saken avklares.

Onsdag 7. februar 1973

Statsadvokaten beslutter at saken om Isdalskvinnen skal henlegges.

Søndag 9. september 1973

Mossad agentene som ble arrestert etter drapet i Lillehammer blir i avhør spurt om de kjenner navnene som Isdalskvinnen har brukt. Alle svarer at navnene er ukjent.

1995

Saken blir strafferettslig foreldet etter 25 år. En gjerningsperson ville dermed ikke lenger kunne bli straffet.

Anmeldelsen som ble fylt ut 29. november 1970 kl. 13.20 på Kriminalvakten ved Bergen politikammer. Dette er det første av en lang rekke dokumenter i saken om Isdalskvinnen.

Harald Osland dokumenterer i en oppsummeringsrapport at det var politifullmektig Tryggve Winsnes som var etterforskningsleder i saken.

 

Den gir også en oversikt over de viktigste sporene, hvordan dokumentene er systematisert og at Rolf Harry Jahrmann hadde ansvaret for den delen av etterforskningen som ble utført av Kripos.

Det første vitnet blir avhørt allerede samme kveld.

Fingeravtrykkene er ukjente.

Den "hemmelige koden"

Elisabeth Leenhouwfr dukker opp

Politiets overvåkingstjeneste får melding om en kvinne på Tananger

Saken henlegges.